Amerikanske politikere er blitt enige om en krisepakke på 700 milliarder dollar og kuttet styringsrenten hindre panikk, gjennopprette tilliten og gjennopplive det halvdøde lånemarkedet.
Den internasjonalt anerkjente finansguruen Espen Gaarder Haug har siden mai i fjor kommentert finansmarkedet i Økonomisk Rapport og forutsett utviklingen av krisen fra måned til måned med nærmest kirurgisk presisjon.

Spådde globalt krakk

"Jeg tror sannsynligheten for en kraftig korreksjon i finansmarkedene er større enn den har vært på lang tid. Dette vil medføre en kraftig kontraksjon av kreditt, og således en dominoeffekt verden rundt. Om noen av de store globale bankene skulle få enorme tap og redusert kredittrating, eller til og med gå konkurs, vil dette medføre en enorm dominoeffekt der store deler av markedet faller sammen. I et slikt scenario vil sentralbankene måtte steppe inn og "baile" ut bankene for å redde markedet fra total nedsmeltning."
(Espen Gaarder Haug til Økonomisk Rapport 5.juni 2007).

Svømmevester

- Selv en redningspakke på 700 milliarder dollar er nok for lite til å snu utviklingen. En slik pakke vil hjelpe, men spørsmålet er i hvilken grad? 700 milliarder dollar - det vil si cirka to oljefond - som hjelp i en global kreditkontraksjon av de dimensjoner vi her står ovenfor blir omtrent som å gi svømmevester til passasjerene i et stort skip som er i ferd med å synke midt i Atlanteren. Svømmevester hjelper, og er høyst nødvendige, men det betyr ikke at man er kommet i land ennå. Krisen er på ingen måte over, fastslår Espen Gaarder Haug.
- Er det noe som har overrasket deg i det som har skjedd?
- Svært lite faktisk. Det som har overasket meg mest er hvor bra aksjemarkedet i USA har holdt seg, med unntak av finansaksjer. Det skyldes delvis at amerikanske myndigheter sammen med FED og andre sentralbanker har sprøytet inn enorme midler. Samtidig tror jeg det tar tid før det går opp for mange investorer og folk flest hvor store ringvirkninger finanskrisen trolig vil få for resten av økonomien. Historisk varer slike kriser i flere år. I tillegg har belåningen nesten aldri har vært høyere, så det mest sannsynlige scenario er at det vil bli betydelig verre før det blir bedre, sier Haug som er en av fem internasjonale eksperter som offisielt har gurustaus innen moderne, kvantitativ, finans.
- Har vi sett det verste i forhold til bankkollapser i USA?
- Jeg er overbevist om at vi fortsatt vil se et betydelig antall finansinstitusjoner gå konkurs, eller bli reddet gjennom ulike former for redningsaksjoner. Det går mot færre og større banker. Dette er noe vi også har sett ved tidligere finanskriser. Selv en redningspakke på 700 milliarder dollar er trolig alt for lite til å snu situasjonen. Pakken vil hjelpe, men man må spørre seg i hvilken grad? sier finanseksperten som nå har flyttet fra New York til London.

Global krise

Haug mener man bør være klart at dette ikke er en lokal amerikansk finanskrise, men en global kreditkontraksjon.
- Vi har allerede sett flere europeiske finansinstitusjoner gå konkurs, eller blitt reddet av myndighetene. Det er nok langt fra slutten på krisen i Europa - i verste fall er det bare begynnelsen, mener han.
- Mange tror at Kina vil overta som lokomotivet i økonomien og gjøre oss nesten uavhengige av USA. Men Kina er også i ferd med å få problemer. Aksjemarkedet har falt betydelig, eksporten er i ferd med å bremse opp. Det skjer akkurat nå som både USA og Europa ser ut til å gå inn i en resesjon. Og Asia er i ferd med å bli tatt med i dragsuget, påpeker Haug.

Smertefull prosess

- Flere hevder at krisehjelpen ikke løser de fundamentale problemene i finansnæringen. Hva er egentlig disse fundamentale problemene? og hva må til for å løse dem?
- Hovedproblemet ligger i alt for stor belåning til boliger, biler, kreditkort samt stor belåning i mange bedrifter. Belåningen må ned - og bankenes utlån må ned - dette er en smertefull prosess.
Espen Haug mener også at kapitalreservekravene til bankene har vært for lave.
- Bankene har bokført sin inntjeningen fra utlån som profitt og brukte mye av det til betale utbytte til aksjonærene og gigantbonuser til toppsjefene. Inntjeningen fra utlånene burde kun vært sett på som risikopremie og burde vært pløyd tilbake i bankene for å økte reservene til å kunne motstå fremtidig risiko. Det må bli slutt på at bankene kan utbetale aksjeutbytte før de kan vise til et faktisk overskudd. Nå er vi allerede for sent ute til å løse problemet uten å måtte gå gjennom en smertefull prosess, sier Haug.

Boligkrakk

- Hva anser du som den største trusselen mot verdensøkonomien akkurat nå?
- Det er mange faktorer henger sammen; men først og fremst en global kredittkrise. Både USA, Europa, Latin-Amerika og Asia er i ferd med å bli berørt av det som er en global kredittkontraksjon, som igjen er i ferde med å utvikle seg til en global resesjon. Det har oppstått pengetørke der finansinstitusjonene nærmest ikke vil eller kan låne ut penger til hverandre. Dette tvinger frem høyere utlånsrenter som kan gjøre det vanskelig for mange å betjene sin gjeld. Dette vil trolig gi ytterligere fall i boligprisene. Prisfallet vil akselerere i store deler av Europa og medføre ytterligere pengeskvis. Basert på den høye belåningsgraden, og det vi har sett i USA, tror jeg boligprisene kan falle med minst 20 til 30 prosent i mange europeiske land. Større fall kan ikke utelukkes, advarer han. 

Økt arbeidsledighet

- Videre er det uunngåelig å hindre at finanskrisen vil spre seg til resten av økonomien. En rekke bedrifter som har ekspandert kraftig i senere år har tatt opp store lån. Disse lånene blir nå dyre og vanskelige å fornye. Forbrukere over hele verden vil redusere sitt forbruk. Det kan på litt sikt føre til en serie konkurser i bedrifter som har lånt mye og samtidig er konjunkturutsatte. Mange bedrifter vil også trappe ned virksomheten. Det vil føre til økt arbeidsledighet. Det finnes naturligvis noen få bransjer som vil kunne gjøre det bra, så det er et par lys i mørket, påpeker Espen Haug.
- Kan vi vente oss nye overraskelser?
- Overraskelsene kommer om man ikke tar høyde for at verden er veldig usikker. Man må forvente voldsomme svingninger i valutakurser, aksjer, og råvarer fremover. Den største overraskelsen ville være om problemene ville bli løst. Det ville være en svært positiv overraskelse, men det har jeg dessverre liten tro på. Verden er inne i en ustabil periode og pengetørken sprer seg.

Norske banker i fare

- Hvilke elementer i denne krisen vil få størst betydning for Norge?
- Norge er trolig helt i begynnelsen av et boligprisfall. Det er grunn til å tro at boligprisene vil falle minst 20 til 30 prosent. Norge er også en liten og åpen økonomi som er veldig avhengig av internasjonale konjunkturer. Flere norske banker har stor eksponering mot konjunkturutsatte bransjer som shipping og olje. Når boligprisene faller, og konjunkturutsatte bransjer får problemer, er det ikke vanskelig å se at norske banker vil få betydelige tap i årene som kommer. Enkelte norske banker kan komme til å måtte reddes, enten ved fusjoner og oppkjøp fra konkurrenter, eller ved at staten trår til. Forhåpentligvis kan vi unngå dette, men man bør forberede seg på at noe slikt kan skje også her til lands, mener han. 
Haug er enig i at den norske stat er i en unik situasjon med mye penger på bok. Men Staten bør ligge i forkant, og bør blant annet vurdere å kjøpe eierandeler i nordiske banker. Eventuelt fusjonert noen av dem. På denne måten kan Norge være med på å styrke det finansielle systemet i hele Norden, hevder finanseksperten.
- Hvorfor vente til bankene ligger nede og må ha kunstig åndedrett? Jo tidligere man kommer inn, jo mindre blir skadevirkningene, påpeker han.

Styrk Forsvaret - kutt renten

Med tanke på arbeidsledighet står Norge også i en særstilling, mener Haug. Arbeidsledigheten vil nok øke i Norge de neste årene og politikerne bør legge planer for store utbygningsprosjekter slik at disse kan komme i gang hurtig når nedgangen i økonomien kommer, foreslår han.
- Når privat sektor krymper bør staten sette i gang store prosjekter med positive ringvirkninger for hele økonomien. For eksempel oppussing av offentlige bygninger, hurtigtog mellom byene, økt satsning på forskning, utdannelse og helse. Dessuten kan en styrkning av Forsvaret være et alternativ, mener en av verdens fremste finanseksperter.
- Dette vil på ingen måte løse de økonomiske problemene, men det vil bremse den økonomiske nedgangen vi står overfor. Vi er ikke der ennå, men vi kan vi komme dit raskere enn de fleste tror. Politikerne bør nå ha planene klare. Norges Bank bør kutte renten alt nå. Selv om effekten av det trolig vil være liten, gir det i det minste et positivt signal.

Superbanker

- På hvilken måte tror du denne krisen vil påvirke vårt fremtidige finanssystem?
- De virkelig store bankene som overlever vil bli større. Det snakkes om å danne globale superbanker. Konsolidering og sammenslåinger av banker er imidlertid typisk for finanskriser. Når det gjelder derivater som handles utenfor børs, tror jeg dette markedet i stor grad vil tørke ut. Derivathandelen vil flyttes mot børs hvor innsyn og kontroll er større. Markedet for disse produktene vil trolig krympe.
- Om ting går virkelig galt så kan man bli nødt til å reformer pengesystemet i store deler av verden. Men dette ligger eventuelt noen år frem i tid, legger han til.

Men penger er ikke alt...

Espen Haug trekker frem den gamle lærdommen om at man i gode tider skal spare og legge opp reserver for dårlige tider. - I dagens samfunn har vi benyttet de gode tidene til å låne mer og leve langt over evne. Nå må vi dessverre betale for galskapen. Konsekvensene kan bli verre enn noen av oss ønsker å tenke på. Men vi må prøve å være optimistiske, og samtidig realistiske. Ingen trær vokser inn i himmelen, spesielt ikke gjeldsboble-trær. La oss håpe på det beste, men planlegge for det verste. Og husk at penger ikke er alt, avslutter finansguruen som har doktorgrad på området filosofi i matematisk finans, samt utdannelse som gartner.

Espen Gaarder Haug er utdannet diplomøkonom fra Handelshøyskolen BI, har doktorgrad fra NTNU og har jobbet 17 år som aktiv forvalter og researcher hos blant andre JPMorgan Chase, Chase Manhattan Bank og Den Norske Bank. Han har også vært aktiv forvalter i multimilliardfondene Amaranth og Paloma.

Haug har skrevet flere bøker om derivater og kvantitativ finans. Blant annet The Complete Guide To Option Pricing Formulas som av mange regnes som selve "bibelen" innen derivathandel.

Han står også bak finanstegneserien The Collector som har oppnådd kult-status i de finansielle miljøene på Wall Street og i City of London.

Dette intervjuet er hentet fra siste utgave av bladet Økonomisk Rapport.

Les flere av Espen Haugs kommentarer her.