
Regjeringens krisehjelp til bankene har for lengst nådd grensen til det absurde, og det er trolig ikke over ennå. Det tragiske er at politikere og myndigheter stadig fremstår som om de ikke helt forstår hva som skjer; det er ikke lenger bankene som har det største problemet.

KOMMENTAR: I skrivende stund er ikke innholdet i regjeringens nye
krisepakke til bankene kjent. Jeg vet bare den har en prislapp på 500
milliarder kroner og har til hensikt å øke bankenes utlånsevne.
Men
det konkrete innholdet i bankpakken blir underordnet i forhold til den
økonomiske krisen som nå er løftet opp på et helt nytt nivå.
Hele det globale banksystemet er i praksis insolvent. Det toget er kjørt.
Spørsmålet er; hvilke nasjoner kan gå konkurs?

For knapt en halvt års tid siden var det et akutt likviditetsproblem. Pengene var der, men de kom ikke rundt i systemet.
Dette
er nå omtrent snudd på hodet. Ifølge sentralbanken begynner
lånemarkedet å fungere igjen. Men pengene er i ferd med å bli borte.
Bankene har nå fått et solvensproblem fordi deres eiendeler og egenkapital faller i verdi.
De
klarer ikke bygge ned virksomheten og redusere kostnadene i samme
tempo, klarer ikke oppfylle kravene til sikkerhet og egenkapital og
driver i øyeblikket med underskudd. Hele det globale bankvesenet er
avhengig av blodoverføringer fra sine respektive regjeringer for å
overleve.
Men det er en grense for hvor mye blod et land kan gi før nasjonen selv kollapser.

Island, Ungarn, m.fl. lever av støtte fra det internasjonale pengefondet, IMF.
Flere land vil følge etter. Mest utsatt er Øst-Europa, Baltikum og middelshavslandene.
Østeuropeiske land har lån for til sammen 1600 milliarder dollar i både dollar, euro og sveitsiske franc.
Det viser seg at storbankene i Vest-Europa står bak to tredjedeler av disse lånene.
Østerrike har, for eksempel, lånt penger til blant annet Øst-Europa som tilsvarer 85 prosent at landet brutto nasjonalprodukt.
Økonomer
frykter at flere nasjoner i utkanten av Europa vil få
betalingsproblemer og utløse nye kjempetap i de sentraleuropeiske
bankene.

- Statsfinansene over hele verden er i fare, mener seniorøkonom Bjørn-Erik Orskaug i DnB NOR Markets.
DnB-analytikeren
peker på at det ikke bare er krisepakkene alene som tapper
statsbudsjettene, men også effekten av lavere aktivitet som mindre
skatteinntekter og større utbetalinger til arbeidsledighetsstøtte.
Flere eksperter mener situasjonen er sterkt undervurdert.

Samtidig faller bankenes markedsverdi på børsen.
Verdien
på eiendommene de har pant i faller, verdien på gjeldsobligasjonene de
eier faller og egenkapitalen skrumper inn slik at de ikke lenger
oppfyller kravene til sikkerhet for bankvirksomhet.
Ifølge analytiker Meredith Whitney har de amerikanske bankene fått sin tilgang på penger (kredittlinjer) redusert med 2000 milliarder dollar, og kredittkortselskapene er i ferd med å miste 18 milliarder.
I tillegg har investorer trukket 525 milliarder dollar ut av hedgefondene.

Det
betyr at mengden av tilgjengelige penger, som kunne vært brukt til
innkjøp og nye investeringer, er redusert med nærmere 3000
milliarder dollar bare i USA. Globalt kan det dreie seg om mellom 4000 og 5000 milliarder dollar.
Denne nedbyggingen av gjeld, som på fagspråket
kalles "deleveraging", er en prosess som ikke noen krisepakke i verden
kan forhindre.
Banksystemet må reddes fra totalt sammenbrudd.
Det kan vi hurtig bli enige om.
Men til hvilken pris?

IMF beregner at krisehjelpen til bankene vil koste amerikanske skattebetalere mellom ett og to tusen milliarder dollar.
Krisepakken
til norske banker har en verdi på 500 milliarder kroner; det tilsvarer
23 prosent av vårt brutto nasjonalprodukt, og omtrent en fjerdedel av
vår oppsparing i Oljefondet.
Det myndighetene i realiteten gjør er å fordele milliardtapene i bankene på alle skattebetalere.

Det sies at kapitalismen medfører ujevn fordeling av rikdom og at sosialismen medfører jevn fordeling av elendighet.
Noen
relativt få forvaltere, bedriftseiere og toppsjefer skummer fløten i
oppgangstider, i nedgangstider er det først og fremst vanlige folk som
får svi.
Det er surt. Det er overhode ikke akseptabelt verken
moralsk eller økonomisk, og understreker behovet for nytenkning omkring
vårt økonomiske system.
Det synes også stadig klarere at tradisjonell pengepolitikk ikke fungerer i dagens komplekse globale økonomi.

Det
eneste blodoverføringene fra staten har gjør er å holde liv i noen
døende pasienter, kanskje redde et par, og koster oss tre, fire
månedslønninger hver.
Stoltenberg-regjeringen vil trolig stille krav til bankene som får mer hjelp om at de øker sine utlån.
Sjeføkonom David Karsbøl i danske Saxo Bank mener det er en misforståelse å låne bankene mer penger.

Han mener det bare er en ting å gjøre:
-
All gjeld må nedskrives så hurtig som mulig - all usikkerhet må
fjernes, slår han fast og mener bankene selv blir til å ta nødt å ta
tapene selv om det innebærer at de går konkurs.
- Kanskje myndighetene bør inneføre en ny holdning bransjen om at "ting kan gå galt, og da må dere dekke tapene selv", sier Karsbøl som er overbevist om at banker spekulerer i redningsaksjoner fra myndighetene, såkalt "moralsk hasard".

Investeringsdirektør Peter Warren i WarrenWiclund er også skeptisk til å planene om å øke bankens utlån.
-
Når bankene enten ikke vil, eller ikke er i stand til å gjøre jobben
sin med hensyn til utlån, burde myndighetene i stedet fokusere på å
revitalisere obligasjonsmarkedet. Dette må gjøres på basis av sunne
økonomiske prinsipper, sier Warren.
Han mener man bør gjøre som på
sykehusene og dele pasienten i tre kategorier: De som trenger
øyeblikkelig hjelp, de som kan behandles gradvis og de som vil dø
uansett.
- Hjelp til sistnevnte bør ikke gis, sier finansveteranen.

Ifølge
Peter Warren vil en gjenoppliving av obligasjonsmarkedet føre til at
investorene vende tilbake, konkurransen gjenopptas, prisene
normaliseres og en fungerende markedsmekanisme vil bli gjenopptatt.
En
bedrift som kan kjøpe tilbake sin gjeld for halve verdien vil både
styrke balanse og soliditet, påpeker forvalteren og mener det ville
vært en vinn-vinn-situasjon.
- I dag sys det puter under armene til
bankene med skattebetalernes midler, og takken skattebetaleren får er
nærmest utlånsstopp og økning av bankens marginer, sier legger han til.

Mange av de fremste finans- og økonomiekspertene i verden, inkludert fjorårets Nobelsprisvinner i økonomi Paul Krugman, mener myndighetene i dagens situasjon ikke har annet valg enn ikke har annet valg enn å pøse på med statlige midler hvis en større katastrofe skal unngås.
Men at
det er en risikabel manøver.

Den internasjonalt anerkjente
finanseksperten Dr.Espen Gaarder Haug peker på dagens økonomi er basert
på en kontinuerlig utlånsvekst, og hvis ikke vi fortsetter å blåse luft
inn i låneboblen vil det sannsynligvis føre oss inn i en langvarig
depresjon.
- Alle hjelpepakkene er stort sett til for å holde liv
i dagens system. Men en gang vil boblen kunne bli så stor at selv om
man prøver å løse den med nødlån eller innsprøyting av penger vil det
ikke fungere. Det kan oppstå uventede konsekvenser og hele systemet kan
kollapse. Jeg tror ikke vi er der denne gang, men det kan ikke
utelukkes, sier Haug.
- Alternativet er å reformere pengesystemet helt fra bunnen av, konkluderer han.

Hvis
du låner en million i banken og får problemer med å betale terminene
har du et problem. Men hvis du har lånt en milliard har banken et
problem.
Hva som om du låner tusen milliarder?
Vel, da er det myndighetenes (og skattebetalernes) problem. Mange banker har lånt adskillige tusen milliarder.
Blant
de økonomiske aktørene sprer det seg frykt for at myndigheter i flere
land skal bli ute av stand til å oppfylle sine gjeldsforpliktelser
overfor utlandet, eller sine sosiale forpliktelser overfor innbyggerne,
på grunn av de enorme krisekostnadene.
Svikter tilliten til et land og dens regjering kan nasjonens valuta bli verdiløs over natten.

Historien
bekrefter dessverre at politikere svært ofte reagerer med panikktiltak
i krisesituasjoner og gjør situasjonen mye verre.
La oss håpe at anstrengelsene for å redde banksystemet ikke blir enda et eksempel på det.
Artikkelen er hentet fra siste utgave av Ukeavisen Ledelse.
Den norske forvalteren Sigmund Håland i SEB fikk sparken etter å ha varslet ledelsen om brudd på interne regler. Han mener storbanken "robbet" kundene.
Tre barrierer i hjernen blokkerer for endring, mener to Insead-professorer.
Mange ledere lar være å rense opp i ledergruppa, før de nedbemanner. Det er feil, sier leder i Staples.
Sjefen har ofte skylda for det store sykefraværet. Det sier HR-direktør Sissel Sare i lønns- og personalfirmaet Bluegarden.
Konsernsjef i SAS, Mats G. Jansson, kan være på vei ut av stillingen, dagen før selskapet legger fram 2009-regnskapet.
Oljefondets sjef, Yngve Slyngstad, krever uavhengige styreledere i amerikanske selskaper.
Finanstilsynet er i ferd med å jobbe fram forslag til regler for hvordan finansnæringen kan avlønne sine ansatte gjennom bonusordninger.
Leder i reklamebransjen kritiserer selskaper som går ut av ekspertrollen og lar forbrukere gjøre all jobben selv.
Oslo (NW): 353 bedrifter gikk konkurs i januar, 50 færre enn samme måned i fjor. Nedgangen er mindre enn ventet, mener analyseselskapet Experian.
Vertikal integrasjon gjør comeback i flere høyteknologi- og serviceselskaper.
Sviktende priser og fall i etterspørselen ga svake resultater for Norske Skog. Nå innleder selskapet en intens kostnadsjakt.
Økonomiprofessor Nouriel Roubini, spår en oljepris på 70-80 dollar fremover.
Nå møter Regjeringen gründere, økonomer og alle som har gode ideer. Resultatet av møtene skal være gode ideer, som skaper flere jobber og får flere i arbeid.
Mener han ikke har fått frem det positive i arbeidslivet.
Finanstilsynets direktør Bjørn Skogstad Aamo er bekymret for den sterke boligprisveksten og vil derfor bremse bankenes utlån til bolig.
Investor Øystein Stray Spetalen mener papiravisenes død vil styrke demokratiet.
Flate lille Danmark har brukt dobbelt så mye på tog de siste 15 årene som Norge.
385 personer meldte til myndighetene at de har skjulte formuer i utlandet.
Nordea sier de har gitt etter for press om å kutte bonusutbetalinger til ledere for 2009. «Moderasjonen» betyr likevel ikke mer enn et kutt på 10 prosent.
Leder i reklamebransjen kritiserer selskaper som går ut av ekspertrollen og lar forbrukere gjøre all jobben selv.
Et usikkert gassmarked kommer til å stanse utbyggingen av Shtokman-feltet. Det tror lederen av foreningen Petro Arctic.
Det er blitt mer vanlig å ta førstegangsintervjuet på telefon.
Tidligere Hydro-topp Eivind Reiten er ny styreleder for Kronprinsparets humanitære fond. Tidligere Kirkelig kulturverksted-sjef Ole Edvard Reitan har blitt fondets daglige leder.
Vent i fem sekunder før du snakker eller handler, særlig i stressede, følelsesladde situasjoner.
To av tre toppledere i verdens 1200 største selskaper tror på økonomisk opptur i løpet av året.
Anbefaler kjøp, og ser en betydelig oppside ved eventuelle kontraktstildelinger.
Det holdes igjen på lån til næringer som shipping, offshore og bygg og anlegg.
Kommunikasjonsdirektør i Reitan Gruppen, Solfrid Flateby (36), ble vurdert som best av 100 unge og lovende ledere.
Trond Giske får statlig vetorett mot Aker og Kjell Inge Røkke.
Gründerne selger seg ned, men beholder sin stemmerett på generalforsamlingene.
grunder.no