På toppen av det hele, konkluderer flere eksperter og rapporter med at vindkraft slett ikke reduserer utslippene 1). De store møllene som står som massive bautaer og spinner «ren» energi inn i norske bedrifter, skoler, hus og hytter kaster blår i øynene våre.

Verken Miljøverndepartementet, Enova, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) eller Statkraft kan legge frem dokumentasjon som viser at planlagte vindmøller vil spare miljøet. Like fullt skal det reises vindmøller for et tosifret milliardbeløp.

GALSKAP

«Der Windkraft Wahn» (Vindkraftgalskapen), slo Der Spiegel opp på forsiden for et år siden. Det anerkjente tyske magasinet avdekket en dyr og misforstått vindkraftsatsing i Tyskland. For to uker siden viste TV 2 reportasjer med skotter i fistel fordi en storstilt vindkraftutbygging er i ferd med å pepre kysten deres med vindmøller. Danskene stoppet sin utbygging i 2002. På Statnetts Høstkonferanse tidligere denne uken uttalte partner i Econ Management, Kjell Roland at vindkraft var kanskje den dyreste CO2 løsningen i dag. Nå satser Norge. Statkraft alene har ti prosjekter på blokka.

Dr. ing. og daglig leder i rådgivningsfirmaet Ceoto i Trondheim, Kristian M. Lien, påpeker feilslutningen.

- Vi må se på sammenhengene i systemet vi er en del av.

Europeerne har bygget ut store mengder vindkraft for å være mer selvforsynte, men klarer ikke å utnytte vindkraften effektivt fordi kull- og gasskraftverkene ikke kan justere produksjonen fort nok. Samtidig produserer kull- og gasskraftverkene mindre effektivt og forurenser mer når de justeres opp og ned.

De spyr derfor ut mer CO2 fordi de må snu kappen etter vinden i stedet for å kjøre i marsjfart.

- Det spesielle med Norge, sier Lien,
- er at vannkraften kan slås av og på ved å skru på kranene. Hvis Norge hadde satset på å bygge ut forsyningslinjer til kontinentet, kunne Norge derfor bidratt med tilpassningsdyktig kraft for Europa. Den vannkraften kunne vært brukt til å ta toppene i Nord-Europa slik at kull og gasskraftverkene kunne kjørt mer optimalt. Prisene på denne såkalte «topplast»-strømmen tilsier også at dette vil være svært god butikk for Norge. I stedet bygger vi altså ut vindkraft selv. Denne er per i dag også dyrere enn gasskraftverk med CO2-rensing.

Grunnen til at vindkraft er så vanskelig å håndtere, er at det er umulig å lagre strøm i så store mengder. Superbatteriet er ikke oppfunnet. Produksjonen må til enhver tid være minst like stor som forbruket. Danskene produserer derfor konstant litt for mye for ikke å bli ofre for flau bris. Ifølge energikonsulent David J. White førte dette til at danskene eksporterte 84 prosent av vindenergien sin i 2003, og det med tap. Norge er blant de land som importerer billig dansk kraft når vindmøllene suser.

Norge kunne delvis stilt med bufferen for Danmark, Nederland og Tyskland. White mener at hovedutfordringen uansett ligger i CO2-håndtering.

- Kull er en voksende energikilde i verden. 85 prosent av energiveksten i Kina kommer fra kullkraft, og kullforekomstene i verden er enorme. Problematikken rundt håndtering av CO2 fra kullkraftverk er i prinsippet den samme som for gasskraftverk. Norge burde derfor satse på å utvikle teknologi for CO2-rensing hvis vi vil gjøre noe for miljøet, sier Lien.

-Når vi satser på vindkraft selv, går vi i motsatt retning, mener Lien.

GAVNER STATKRAFT

Statkraft tjener grovt på subsidiene til vindmøller. Sommeren 2001 signerte daværende olje- og energiminister Olav Akselsen stiftelsesdokumentet for det nye energifondet Enova. Organisasjonen leder arbeidet med å legge om energibruken og energiproduksjonen i Norge. I dag dekker de en fjerdedel av utbyggingskostnadene til vindparker. Legger man kostnadene for Smøla-utbyggingen som Enova selv trekker fram som et mønsterbruk til grunn, tilsier det subsidier på to milliarder før målsettingen om tre TWh er nådd. Tar man derimot utgangspunkt i Frænaparken som Statkraft planlegger utenfor Molde, tilsier det nærmere tre milliarder i rene subsidier. Tilsvarende kan de prosjektene Statkraft nå har på beddingen samlet få godt over en milliard subsidiekroner.

- Hvordan samfunnet allokerer ressursene, er en politisk beslutning, sier Jørgen Kildahl, konserndirektør for Statkrafts produksjon og marked. Statkraft produserer rundt halvparten av all norsk strøm.

- Beregninger jeg har sett viser at Nord-Ned-kabelen til Nederland vil spare miljøet for seks millioner tonn CO2-utslipp i året. Det viser de store miljøgevinstene man kan oppnå ved at fleksibel vannkraft spiller sammen med varmekraft, sier Kildahl.

- Vil ikke satsing på egen norsk vindkraft gjøre at vi må bruke vannkraft til å kompensere norsk lunefull vind i stedet for europeisk varmekraft?

- Jeg ser motsetningsforholdet. Men Norge kan fortsatt være buffer i forhold til Europa selv om vi bygger ut vindkraft i Norge.

- Men dere har planer om å bygge ut mye vindkraft?

- Det er riktig, men det skal veldig mye vindkraft til før vår evne til å levere fleksibilitet forsvinner.

Norsk vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler konsesjonssøknadene fra Statkraft og de andre utbyggerne.
- Norge ønsker mer vindkraft. Slik energi reduserer utslipp av klimagasser, uttalte vassdrags- og energidirektør Agnar Aas til Aftenposten i juni.
Aas var den gang bekymret for at utbyggingen ikke gikk fort nok grunnet politisk usikkerhet rundt finansieringen. Foreløpig er tre større vindmølleparker utbygd, ved Havøysund, samt på Smøla og på Hitra. Men prosjektene florerer langs kysten.
- Det er grundige vurderinger som ligger bak våre utdelinger av konsesjoner. Vindmøllene har null utslipp, er Aas sin kommentar når ØR ber ham forklare miljøgevinsten ved vindkraft.
- Men har dere sett på hvilke miljøkonsekvenser norsk vindkraft har for samlet utslipp i Europa?
- Vindkraft har null utslipp, fastholder en lite taletrengt Aas før han henviser til informasjonsavdelingen.

Subsidiene
Norske forbrukere betaler et øre ekstra for hver KWh for å finansiere vindkraft. Ørene triller inn på kontoen til Enova. Underbruket av Olje- og Energidepartementet har som oppgave å vurdere og sørge for utbygging av fornybare energikilder i Norge.
- Vindkraft er en fornybar energikilde. Det har en verdi i seg selv og de bidrar til at Norge oppfyller forpliktelsene sine i forhold til Kyoto-avtalen, sier administrerende direktør i Enova, Eli Arnstad.
- Hva er gevinsten ved å bygge ut vindkraft sammenlignet med å bygge CO2-fritt gasskraftverk?
- Gasskraftverk med CO2- rensing vil være like miljøvennlig. Men så vidt vi kan se, er vindkraftteknologien mer utviklet og nærmere lønnsomhet enn gasskraftverk med CO2-rensing.
- Men har dere vurdert om vindkraftutbygging i Norge sparer miljøet globalt?
- Vi har ikke gjort noen vurderinger av norsk vannkraft mot europeisk vindkraft og det europeiske markedet, medgir Arnstad.

Beslutningen om å bygge ut kysten for milliarder av kroner med omstridte vindmøller har tilsynelatende passert uten at globale miljøgevinster er tatt inn i regnestykket.
- Vi legger til grunn at vindkraft i seg selv er en miljøvennlig energiform. Vi har ikke foretatt noen egne analyser på livsløpsregnskapet ved vindmøller, men etter det vi har hørt, skal det kun et par måneders produksjon til før regnskapet går i pluss, sier avdelingsdirektør i planavdelingen, seksjon for miljøutredning, Stig Roar Husby.
Konflikter har det blitt. Når folk har begynt å skjønne hva det er som skal stå i fjæresteinene, har de reist bust. I Fræna har 2500 skrevet under på et opprop mot det planlagte vindkraftprosjektet. Et prosjekt også Direktoratet for naturforvaltning har slaktet fordi det gjør stor skade på naturmiljøet, kulturmiljøet og landskapet.
- Finnes det analyser på de totale miljøkonsekvensene?
- Den type analyser er helt sikkert gjort, sier Husby.
- Finnes rapporten?
- Vår oppgave er å vurdere konsesjonssøknader når det oppstår tvister med lokalsamfunnet eller andre.
- Men dere er øverste organ for miljøpolitikk. Ser dere ikke på totalkonsekvensene?
- Jo, fornybar energi er miljøvennlig.