- Dette er den største valutakrisen verden noen gang har sett, sier strategen Neil Mellor hos Bank of New York Mellon til telegraph.co.uk.
Valutakursene i flere europeiske land blir nå presset på en måte som ikke er sett siden bank- og finanskrisen i 1992.
Ekspertene frykter at dette snart vil ramme landene i eurosonen og utløse den største bank-kollapsen siden mai 1931, da østerrikske CreditAnstalt gikk over ende å dro med seg hele det europeiske bankvesenet.
Land som Ungarn, Ukraina og Serbia stiller seg i køen for krisepakker hos det internasjonale pengefondet sammen med Island og Hviterussland.

Større enn subprimeboblen

Data fra Bank for International Settlements viser at vesteuropeiske banker står for to tredjedeler av lånene til land i de fremvoksende markeder som Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa.
Til sammen dreier det seg om nærmere 5000 milliarder dollar i lån - en sum som er mye større enn det amerikanske subprimemarkedet hvor krisen opprinnelig startet.
Valutasjef Stephen Jen hos Morgan Stanley, sier ifølge britiske telegraph at krasjet i de fremvoksende markedene er enormt undervurdert, og at det truer med å skape et nytt episenter for den globale finanskrisen, denne gang i Europa.
Morgan Stanley Capital International Emerging Markets Index har falt cirka 50 prosent så langt i år.

Rente på 900 prosent

Årsaken til den nye runden i finanskrisen er at investorene nå ikke bare rømmer fra Wall Street; de trekker også pengene sine ut av vekstmarkendene, som ikke vokser lenger, og truer den økonomiske stabiliteten i disse landene.
Frykten handler om at landene ikke vil klare å betjene sin gjeld.
I Russland er utenlandsgjelden nå nesten dobbelt så stor som det årlige brutto nasjonalprodukt, samtidig faller oljeprisen som er nasjonens viktigste inntektskilde.
Prisen for å forsikre russisk gjeld med Credit-default Swaps er nå høyere enn prisen for islandsk gjeld før bankvesenet der kollapset.
I Romania har sentralbanken hevet styringsrenten til 900 prosent for å bremse kapitalflukten og støtte den lokale valutaen. (Akkurat som da den norske og svenske sentralbanken hevet renten til henholdsvis 100 og 500 prosent i 1992).
Den ungarske sentralbanken har hevet renten fra 3,5 til 11,5 prosent av samme årsak. I Danmark er man også blitt nødt til å heve renten for å støtte valutakursen.

Blod i vannet

Dette er som blod i vannet for hegdefondhaier som ser for seg en lang rekke av valutadrap.
De enkelte valuter vil bli presset til de ytterste grenser på bakgrunn av landendes eksponering mot lån i vekstmarkedene.
Østerrikes eksponering mot vekstmarkedene tilsvarer 85 prosent av landets årlige brutto nasjonalprodukt. Derfor er frykten i stor grad knyttet til Østerrike.
I Sveits tilsvarer utlånene 50 prosent av BNP, i Sverige 25 prosent, England 24 prosent og Spania 23 prosent.
Spania har lånt ut 316 milliarder dollar til Latin-Amerika - nesten dobbelt så mye som alle amerikanske banker tilsammen. Spekulasjonene om Spanias økonomiske helsetilstand er i full gang etter at økonomiene i Argentina og Brazil er kommet i fritt fall.

Dollareffekten

Effekten av stigende dollarkurs og fallende lokal valuta er skremmende.
Boligeiere i Ungarn og Latvia som har tatt opp boliglån i japanske yen opplever at gjelden har økt med 40 prosent siden juli. Det var neppe noen som advarte dem om hva som kunne skje dersom den omfattende japanske carry-traden slo over i revers.
Akkurat nå er dette akutt i Øst-Europa.
Regionen har lån for til sammen 1600 milliarder dollar i både dollar, euro og sveitsiske franc.
I landenes nasjonalregnskaper er balansen ofte regnet i dollar.
Slik dollarkursen går nå, ser det ikke pent ut.
- Økonomien er ikke sterk nok til å tåle dette, man vet det ikke er bæredyktig, sier Simon Derrick som er strateg i Bank of New York Mellon til telegraf.co.uk.

Kursen på euro har svekket seg 20 prosent mot dollar og 30 prosent mot yen i løpet av de siste ukene.

Sprer seg til Midt-Østen

Søndag har myndighetene i Kuwait gått inn med krisehjelp til landets nest største bank, Gulf Bank, etter at banken har gått på store tap i derivatmarkedet.
Børsene i Midt-Østen falt mellom 4 og 9 prosent fredag og lørdag. De seks arabiske landene har avholdt krisemøte og gjort forskjellige tiltak for å møte finanskrisen.
I Kuwait, hvor myndighetene er minst involvert, har meglerne forlatt børsen i protest to ganger. Børsmeglerne i Kuwait krever at markedet lukkes inntil videre. Da børsen falt nesten 9 prosent fredag gikk en gruppe på 40 meglere i samlet tog til regjeringspalasset og forlangte å få snakke med finansministeren.